Tirsdag 3. februar vil dommer Jon Sverdrup Efjestad sette retten for første gang. Deretter venter nesten sju uker med forklaringer og bevisførsel. Selv om rettssaken mot kronprinsesse Mette-Marits sønn juridisk sett er en vanlig straffesak, skaper den enormt trykk på Oslo tingrett.

For å håndtere pågangen uten at det blir kaos i tinghuset, har domstolen innført et eget system for adgangsbevis.

– Du kan ikke bare komme som publikum. Du må på forhånd be om å få et adgangsbevis. Vi har sagt at de skal møte opp hver mandag mellom 9.30 og 14.30, sier kommunikasjonssjef Irene Ramm i Oslo tingrett til NTB.

For å redusere trafikken i tinghuset må publikum stille seg i kø for bevisene i Borgarting lagmannsrett. Det er satt av cirka 50 publikumsplasser, fordelt med 25 plasser i selve rettssalen og 25 i en overføringssal.

200 journalister påmeldt

Rettssaken mot Høiby skal foregå i sal 250. Den ble opprinnelig bygget for å gjennomføre straffesaken etter terrorangrepene 22. juli og er siden blitt brukt til mange store saker.

Selv om saken er omfattende, er den mindre enn 22. juli-rettssaken, hvor det var 800 journalister til stede. Til Høiby-saken har tingretten mottatt påmeldinger fra 200 journalister, hvorav 130 er norske. Resten er fra utenlandske medier, produksjonsselskaper og dokumentarister.

Tingretten har satt av arealer i 2. etasje, fra kafeen og innover, til gjennomføringen.

– Vi vil ha vakthold i alle saler og i området for å passe på at det bare er de som har adgang som kommer inn, og at fotoforbud og regler overholdes, sier Ramm.

Bekymret over sosiale medier

Kommunikasjonsrådgiver Markus Iestra i Oslo tingrett viser til at flere i saken har meldt bekymring for at sensitive opplysninger spres i sosiale medier.

– Utviklingen på dette området utfordrer de vanlige rammene for åpenhet og offentlighet i rettssalen. En måte å møte dette på, er å lukke dørene, men la tradisjonell presse få være til stede. Det har man valgt i denne saken under mange av de fornærmedes forklaringer, sier han til NTB.

I tingretten jobber de med å bli flinkere til å gi vanlig publikum tydelig informasjon om hvilke regler som gjelder, og hvilket ansvar også de har for å spre sensitiv informasjon eller bilder fra rettsforhandlingene.

I Høiby-saken har de vært spesielt bevisst på det. Alle som får utdelt adgangsbevis, må lese gjennom en tekst om fotoforbudet og det delvise referatforbudet inne i rettssalen.

– Jeg har tro på at folk flest respekterer dette når de først vet om det, og kjenner til at det også kan ilegges sanksjoner ved brudd, sier Ramm.

Truer med sanksjoner

Tingretten har vært tydelig overfor pressen om at brudd på reglene får konsekvenser. Dette gjelder spesielt utenlandske medier som kan være vant til andre regler for offentlighet.

Det er sanksjoner knyttet til brudd på disse reglene. Ikke bare rettergangsbot, men man kan også miste akkrediteringen for hele mediebedriften, ikke bare for den enkelte journalist, advarer domstolen.

Under et eget seminar om pressedekningen av saken tirsdag uttalte statsadvokat Sturla Henriksbø at påtalemyndigheten forbereder seg på å forfølge eventuelle brudd på reglene som domstolen har lagt opp til.

– Ved kvalifiserte brudd vil det framtvinge seg en vurdering om rettergangsbot eller om politiet skal åpne etterforskning mot mediet eller journalisten, sa han.

Ganske store summer

Statsadvokaten ville ikke si hva som ville utløse reaksjoner, men understreker at de vil se på hvert enkelt tilfelle og motivasjonen som måtte være drivende for den som velger å bryte reglene.

– Da må vi opp i ganske store summer for at det skal være ordentlig avskrekkende eller følbart. Jeg har ikke lyst til å kaste ut summer her, men dette er ikke noe som er hogget i stein. Vi kommer ikke til å stå og se på uten å handle dersom noen bryter alle reglene, sa Henriksbø.

– Det vesentlige for oss er å sørge for at det blir en verdig ramme for hele saken, med gode arbeidsforhold for både rettens aktører og pressen, avslutter Ramm.