Skandaler, intriger og hemmelige avtaler: Den ferske boka «Hoffet - på innsiden av Slottet» går på innsiden av kongefamilien og viser fram kongehuset som maktinstitusjon.
Boka er ført i pennen av tidligere Se og Hør-redaktør Ulf André Andersen og mangeårig hoffreporter Frode Hansen, som nå er sjefredaktør i Nettavisen.
Blant eksemplene de trekker fram, er hvordan en skandaleombrust oppussing av slottet på midten av 1990-tallet utviklet seg til en real feide mellom kongehuset og Statsbygg – som endte med mistillit fra kong Haralds side.
– Det at kongen gikk så langt som å uttrykke mistillit, er oppsiktsvekkende. Det er uten sidestykke i historien, sier Andersen til NTB.
Hemmelig avtale
Rehabiliteringen av slottet – med en kostnadssprekk på over 340 millioner kroner – startet etter kong Olavs død i 1991. Raskt utviklet det seg uenigheter mellom kongeparet Harald og Sonja og Statsbygg om hvem som skulle bestemme over oppussingen. Selv om det var staten som betalte.
Forholdet raknet fullstendig i 1996, da Statsbygg ville innføre adgangsbegrensning til de delene av slottet der arbeidene pågikk. Kongeparet tolket det som at de måtte be Statsbygg om lov til å komme inn i sin egen residens. Og der gikk grensen.
Kong Harald ga klar beskjed: Gjennom hans private advokat og seilerkamerat Stein Føyen ble Statsbygg gjort kjent med at kongen ikke lenger hadde tillit til etaten.
Alt dette ble holdt langt unna offentligheten. Ingen var interessert i at mediene skulle fråtse i konflikten. I stedet ilte daværende statsminister Thorbjørn Jagland (Ap) til og fikk på plass en hemmelig avtale om hvordan ansvaret for oppussingen skulle fordeles.
Statsbygg ble presset til å undertegne avtalen, ifølge forfatterne.
– Men kongehuset fikk aldri noen unnskyldning. Det er fortsatt en viss sårhet over dette, forteller Hansen.
– Har betydelig makt
Historien om Statsbygg er bare ett eksempel på kongehuset som maktinstitusjon, ifølge Andersen.
– Hoffet og kongefamilien har betydelig makt, både formelt og uformelt. Nettopp derfor er det påfallende hvor lite hoffets rolle som maktinstitusjon er belyst, sier han.
Medforfatter Frode Hansen sier til NTB at de har ønsket å fortelle hvordan kongehuset faktisk fungerer.
– Da må vi fortelle om strategiene og konfliktene, hvem som tok beslutningene, og hvordan hoffet og kongefamilien håndterte krisene, sier han.
Både Hansen og Andersen har fulgt kongehuset tett i flere tiår, og jobbet tidligere sammen i Dagbladet. Likevel:
– Vi trodde vi kjente kongehuset godt. Men vi ble overrasket over hvor mye som faktisk foregår bak kulissene og aldri kommer offentligheten for øre, sier Hansen, som beskriver slottet som en av Norges mest lukkede arbeidsplasser.
Anonyme kilder
Boka følger kong Haralds tid på tronen til kong Haakon overtok. Den tar mål av seg å vise hvordan ulike konger former institusjonen.
Et eksempel er da kong Haakon holdt sin første tale etter kong Haralds død i august i år. Den ferske kongen stilte i dress framfor uniform og åpnet talen med «Kjære alle sammen» i stedet for «Kjære landsmenn» – begge deler tydelige signaler om forandring, ifølge boka.
«Bak kongen og familien står et hoff av rådgivere, adjutanter, livvakter, kommunikasjonsfolk, forvaltere og andre ansatte som skal få monarkiet til å fungere», heter det i boka.
Flere titall av disse er intervjuet i forbindelse med arbeidet. Langt de fleste er anonymisert.
– Uten anonyme kilder ville det vært umulig å fortelle denne historien, sier Hansen.