I hele år, i hele landet, skal det markeres at det er 1000 år siden Olav den hellige innførte kristenretten på Mostratinget, som ble starten på rettsstaten Norge.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), stortingspresident Masud Gharahkhani og kronprinsparet kommer til Moster og hovedmarkeringen der. Det er et tett jubileumsprogram på Moster fra 29. mai til 2. juni, men høydepunktet blir lørdagen.
Blant annet skal den permanente utstillingen «Frå makt til rett – kven har makt?» åpnes av Gharahkhani. Stortingspresidenten skal avduke et maleri av Vebjørn Sand, gitt i gave til Moster Amfi- og kyrkjehistoriske senter. Støre skal åpne den nye turløypa som går til Vetahaugen og utsiktspunktet ved Steinkorset, som ble reist over Moster amfi ved 900-årsjubileet.
Kronprinsparet ankommer fra KS Norge og vil signere Tingsteinen ved Moster Amfi.
Deretter blir det jubileumsforestilling med kjente artister og jubileumsmiddag samme dag.
Rett med sverd i hånd
I 1995 feiret Kirken sitt 1000-årige virke i Norge, blant annet på Moster. Bakgrunnen var da at Olav Tryggvason gikk nydøpt i land på Moster i 995. Der holdt han messe og bygget kirke, for å etter hvert bli Norges konge og sette i gang med å kristne landet.
Denne Olav-en døde imidlertid fem år senere. De neste tiårene lot gjerne ladejarlene folk følge den troen de ville. Det var i stor grad et samfunn der det å ha makt, ga rettigheter. Men med kristendommen kom ideen om at det fins én grunnleggende sannhet, en rett, helt uavhengig av maktforholdene i samfunnet.
Mens den relativt voldelige innføringen av kristendommen pågikk, vokste ideene om plikt til å ha omsorg for de svake og om individets rettigheter.
Nedfelt i tekst
Ved tingmøtet på Moster på Bømlo i Sunnhordland i 1024 fikk Norge den kristne rettsordningen. Olav den hellige skal ha spilt en betydelig rolle der. Med kristenretten ble kristendommen rikets eneste tillatte religion. Trolldom og annen religionsvirksomhet ble forbudt. Det var også en første ordning av kirkens økonomiske forhold.
Kristenrett innebar allmenngyldige regler som skulle følges for å leve et kristent liv. Det var regler om alt fra dåp og gravlegging i vigslet jord, om faste og kirkebygging, om helligdager og vedlikehold av kirke og kirkegård. Biskopene og prestene fikk lovfestede plikter, folket fikk rettigheter.
I 2024 feirer Norge også at det er 750 år siden landet fikk sin første felles lovbok, Magnus Lagabøters landslov. Denne Landsloven er blant annet basert på kristenretten, som da allerede hadde vært brukt som lov og rett i 250 år.
Satser på barn og unge
Moster 2024 AS står for planlegging og gjennomføring 1000-årsjubileet i 2024, som er tenkt å favne hele landet.
– Vårt mål er å skape stor aktivitet med høy grad av medvirkning, dialog og prosjekter rettet mot ulike målgrupper, skriver Moster 2024 på sine nettsider.
De opplyser videre å ha «et ekstra fokus på barn og unge, da det er denne generasjonen som skal forme framtida».
– Innføringen av kristenretten var starten på en omfattende og radikal samfunnsomveltning – «fra maktsamfunn til rettssamfunn» og markerte begynnelsen på en ny tid.