torsdag, 16 januar 2025 09:42

Film om rettsløse tyskerjenter vises på 100 kinoer: – Dette er tapernes historie

Skrevet av
Mange i dag vet at tyskerjentene ble skamklipt, men ikke at staten sto for de verste forfølgelsene, som endte med deportering. Mange i dag vet at tyskerjentene ble skamklipt, men ikke at staten sto for de verste forfølgelsene, som endte med deportering. Foto: Norsk Filmdistribusjon / Handout / NTB

– Det har vært helt overveldende og helt fantastisk, sier Lena-Christin Kalle om mottakelsen for dokumentaren «De rettsløse».

Filmen har undertittelen «Norges hevnaksjon mot tyskerjentene», og har vanlig kinopremiere fredag. På festpremieren tidligere denne uken vanket det trampeklapp.

I salen var flere av dokumentarens tidsvitner til stede: Både Rigmor (101), som man møter i filmen, og flere av barna til en annen av kvinnene, Ragnhild, som gikk bort etter innspillingen.

– Den gode mottakelsen er utrolig hyggelig. Ikke bare for oss som har jobbet så hardt med den og flere ganger holdt på å gi opp, men enda mer for tidsvitnene og deres familier, sier Kalle til NTB.

100 kinoer

Da Lena-Christin Kalle, som er gravejournalist, første gang ringte filmens produsent, Elisabeth Kleppe, så de for seg at det måtte bli en TV-dokumentar.

– Vi var usikre på om det ville finnes et kinopublikum for den. Nå skal «De rettsløse» vises på nær 100 kinoer i hele Norge, sier Kalle – 12 år etter at hun tok fatt på det omfattende filmprosjektet.

Det førte henne blant annet til arkivet etter statsminister i krigsårene, Johan Nygaardsvold – et arkiv hun hevder ingen krigshistorikere tidligere har tatt for seg. Der fant hun hemmeligstemplede dokumenter, som viste at de såkalte tyskerjentene ble hemmelig overvåket og listeført fra 1942 av.

– Vi har indikasjoner på at hevnen som skulle tas over kvinnene, ble planlagt allerede under krigen, sier hun til NTB.

– Dehumanisert

Så mange som 100.000 kvinner kan ifølge Kalle ha blitt ansett som «tyskerjenter», altså kvinner med et litt for nært forhold til tyske soldater i krigsårene. Myndighetene fant kreative måter å straffe dem på – til tross for at kvinnene aldri brøt noen lov.

– Man prøvde nærmest å dehumanisere kvinnene. De ble beskyldt for å ha kjønnssykdommer, IQ-testet og erklært som «sinker», tvangssterilisert, satt i straffeleir, og til slutt ble 4000 av dem deportert. De hadde ikke brutt en eneste lov. Det var som et hemmelig landssvikoppgjør, som aldri havnet i noen domstol, sier filmskaperen.

Til tross for at Erna Solberg ba om unnskyldning på vegne av regjeringen i 2018, var det aldri snakk om å gi kvinnene statsborgerskapet tilbake.

– Opprørt publikum

På spørsmål om hvorfor hun tror det er så stor interesse for «De rettsløse» og dens tema, svarer Kalle:

– Filmen rokker ved det stereotypiske bilder av at det er helter på den ene siden og fiender på den andre. Mange nordmenn tror de kjenner historiene om tyskerjentene – at de ble skamklippet. Men at myndighetene og den norske stat var de verste, er ukjent for de fleste, sier hun:

– Det passer ikke inn i hvordan vi ser på oss selv, i verdens mest likestilte land. Jeg opplever i tilbakemeldingene fra mange at de er rystet over ikke å vite dette. Folk lar seg opprøre over at en rettsstat og et demokrati forfulgte disse kvinnene.

Bred historieskildring

For Lena-Christin Kalle var det viktig å fortelle en bred historie, og forsøke å formidle perspektiver også fra «den andre siden».

Som han som var tenåringsgutt under krigen og i dokumentaren uttaler at de unge jentene «sviktet oss da vi trengte dem mest». De ble et symbol på svekket, norsk motstand.

De deporterte kvinnene ble heller ikke ønsket velkommen til Tyskland, der de ble ansett som rivaler fordi så mange menn hadde falt i krigen.

– Ragnhild i filmen fortalte at flere tok sitt eget liv, og tok med seg sine ufødte barn, sier Kalle.

– Tapernes historie

Da «De rettsløse» ble presentert under det nylige Filmvåren-arrangementet, ble det sagt at den gjør noe med det omdiskuterte fraværet av kvinner i krigsfilmer. Det er Lena-Christin Kalle klar i talen om. Hun sier vi i mange år har hatt filmer hvor seierherrene – mennene – har fortalt sin historie.

– Nå kommer tapernes historie også, den parallelle historien som ikke er formidlet.

De opprørte tilbakemeldingene mener hun bør føre til at noe skjer. Som at arkivene også over tyskerjentene åpnes, slik det skjedde med landssvikerarkivene i 2015, og ikke forblir lukket.

– I et åpent og opplyst samfunn kan det ikke forbli en hemmelighet hva vi gjorde mot disse kvinnene, sier hun – men legger til at navnene deres må sladdes.

– Kvinnene må også få tilbake statsborgerskapet sitt. Det vil bety mye for familiene, som en siste anerkjennelse.

Filmen har premiere på Hønefoss kino den 17.januar

Sist redigert torsdag, 16 januar 2025 09:54

Andre saker å lese

Verdens største oppvisning av mennesketårn

20-08-2026 Nyheter MyNewsdesk/Pressemelding - avatar MyNewsdesk/Pressemelding

Verdens største oppvisning av mennesketårn

Castells-konkurransen er et arrangement som samler landets beste colles (grupper som bygger mennesketårn), og arrangeres annethvert år i Tarraco Arena (den tidligere tyrefekterarenaen).

Les mer i RingeriksAvisa

Norge lar EU bestemme aldersgrensen i sosiale medier

19-08-2026 Politikk NTB - avatar NTB

Norge lar EU bestemme aldersgrensen i sosiale medier

Det blir EU og andre land som vil få ansvar for å håndheve en aldersgrense i sosiale medier i Norge. Senterpartiet steiler.

Les mer i RingeriksAvisa

To nordmenn kjemper om plass i PGA-tourens finale

19-08-2026 Sport Frank Tverran - avatar Frank Tverran

To nordmenn kjemper om plass i PGA-tourens finale

Kristoffer Reitan og Viktor Hovland er blant de 50 spillerne som torsdag innleder BMW Championship. Begge nordmennene ligger foreløpig innenfor topp 30 og har dermed et godt utgangspunkt før den...

Les mer i RingeriksAvisa

Kripos advarer mot å se på sosiale medier som ufarlige

19-08-2026 Nyheter NTB - avatar NTB

Kripos advarer mot å se på sosiale medier som ufarlige

Barn og unge på sosiale medier har en økt risiko for å bli utsatt for kriminalitet. Ifølge Kripos etableres kontakt med barna ofte på plattformer som voksne oppfatter som ufarlige.

Les mer i RingeriksAvisa