Norske jordbær er ofte et sikkert sommertegn, og nordmenn over hele landet strømmer til dagligvarekjedene og jordbærbodene for å sikre seg en kurv.
Samtidig kan man kanskje ense en litt sur ettersmak – bokstavelig talt.
Jordbærdyrkingen har nemlig forandret seg mye de siste årene. Det finnes både flere jordbærsorter nå enn tidligere, samt ulike måter å dyrke jordbærene på.
Det er nok grunnen til at jordbærene ikke smaker likt som før, sier jordbærbonde Håkon Myklebust i Valldal i Sunnmøre til NTB.
– Ligner mer drivhusdyrking
De siste årene har flere bønder tydd til såkalt substratdyrking. Det vil si at jordbærene ikke dyrkes i jorden, men i annet materiale.
Jordbærene dekkes ofte til i plasttunneler, og man kan derfor i større grad kontrollere forholdene jordbærene dyrkes i.
– Det ligner mer drivhusdyrking, sier Myklebust.
Han mener det er flere fordeler med denne typen dyrking. Blant annet tåler jordbærene bedre transport og lagring, og de blir åpenbart ikke like preget av værforholdene.
Selekterte sorter
Myklebust dyrker fortsatt på friland, det vil si at han dyrker jordbær i de klassiske jordbæråkrene. Han mener selv at det er forskjell på smaken.
– Smaken har mye med sort å gjøre. De sortene som finnes i tunnel, kan være bra, men de kan også være litt mer vasne i smaken, sier Myklebust til NTB.
Jordbærsortene som substratdyrkes, er gjerne selektert og avlet for denne typen dyrking, og derfor finner man ikke de fleste klassiske jordbærsortene her.
– Disse bærene er også kjempegode, men det er kanskje ikke den samme smaken som det var i gamle dager, og som folk husker fra før, sier Myklebust.
Ikke så mye korona
Anita Sønsteby ved Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) har sett på hvordan jordbær dyrkes, hvilke sorter som dyrkes, samt hvor mye som dyrkes. Hun beregner at omtrent 30 prosent av alle omsatte norske jordbær er dyrket i substrat. Det blir imidlertid mer og mer populært.
– Alle sortene har litt forskjellig utseende på bærene når det gjelder form, farge, fasthet og smak, sier hun til TV 2.
Fra rundt 1960-tallet ble det hovedsakelig dyrket en jordbærsort som heter Senga Sengana. Denne er ikke lenger på markedet etter at jordbærsorten korona tok over som hovedsort på 1980-tallet.
I dag anslår Sønsteby at korona kun utgjør 3 prosent av omsatte jordbær.
– I dag dyrkes de sjeldent fordi sortene ikke lenger er lønnsomme.
– Ikke de samme
Myklebust mistenker at det er logistikk og distribusjon som er årsaken til utviklingen i jordbærene. Han forteller om økende krav til holdbarhet og færre oppbevaringslagre som skaper lengre reisevei for bærene.
For eksempel fra Valldal hvor Myklebust er bonde, hadde bærene måttet tåle mye. De må først holde ut åtte til ti timer transport til Langhus, deretter en til to dager lagring før det bærer videre med ytterligere transport til Tromsø
– De sortene som har mye sukker og som smaker mye, tåler ikke det.
Smaken er hvert fall ikke som den en gang var, mener han.
– Spesielt her i Sunnmøre får vi ofte høre at tunneldyrkede jordbær ikke er de samme.
