Kommunekommisjonen ble satt ned av regjeringen i fjor og leverer fredag sine første anbefalinger om mer effektiv drift av kommunene til kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) og finansminister Jens Stoltenberg (Ap). Lærernormen ble vedtatt av Solberg-regjeringen i 2018. Den sier at det i snitt ikke skal være mer enn 15 elever per lærer på 1.–4. trinn og ikke mer enn 20 elever per lærer på 5.–10. trinn.
Flertallet i utvalget vil ifølge NRK fjerne minstenormen helt og også subsidiært flytte den over fra skole- til kommunenivå. Nationen erfarer også at normen foreslås skrotet.
Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll sitter i utvalget på vegne av Unio og tar dissens.
– Hvis vi skroter lærernormen, så kommer vi til å få en dårligere skole, sier Røsvoll til NRK.
Han peker også på økte forskjeller mellom skolene, større klasser og at enkeltelevene får mindre tid.
Skolenes landsforbund beskriver avviklingen som et angrep på fellesskolen.
– Å fjerne lærernormen vil ikke gi flere lærere i skolen. Tvert imot vil det føre til større elevgrupper, mindre oppfølging av den enkelte elev og økte forskjeller mellom kommuner, sier forbundsleder Jon Oddvar Holthe i en pressemelding.
Kommuneorganisasjonen KS mener normen ødelegger for kommunenes fleksibilitet og stiller seg langt mer positive.
– Det er et inngripende virkemiddel for hvordan staten styrer kommunene, sier styreleder Gunn Marit Helgesen til NRK.
