Forskere ved Pennsylvania State University og University of Toronto har nylig gjennomført en studie der de blant annet ser på om folk foretrekker å få støtte fra mennesker eller kunstig intelligens (KI). Funnene, publisert i Communications Psychology, viser at når testutvalget fikk velge, foretrakk de å få empati fra andre mennesker.

De 153 personene som var med, skulle deretter vurdere ulike svar gitt i fire ulike settinger, og si hvordan svarene fikk dem til å føle seg. Noen svar var skrevet av kvalifiserte mennesker, andre av KI. I denne blindtesten svarte utvalget gjennomgående at KI-svar fikk dem til å føle seg mer hørt enn svarene som var formulert av et menneske.

– Dette er interessante funn som vi kjenner igjen fra andre studier: Deltakere som opplever svar fra KI som mer empatisk og mer forståelig, og at man kanskje til og med føler seg mer «hørt» av en algoritme enn av en person, sier psykolog og avdelingsdirektør Sveinung Tornås i avdeling innovasjon/Divisjon Digital transformasjon hos Helsedirektoratet til NTB.

Ja takk til tekniske råd

En annen studie i samme gate tyder generelt på at ganske mange er skeptiske til råd fra KI-roboter. I artikkelen « Me vs. the Machine? » i Scientific Reports for ett år siden har amerikanske forskere gjennomført fem småstudier med totalt 1722 deltakere. Der skulle deltakere blant annet rangere i hvilken grad de ønsket å motta råd fra et menneske eller en chatbot på ulike områder.

Generelt foretrakk de aller fleste råd fra et menneske heller enn råd fra KI hvis de skulle få råd om mellommenneskelige relasjoner og personlig utvikling. Svært mange vil også ha råd fra et menneske om personlig studie- og karrierevalg, økonomi og lov og rett. Folk virket litt mer på gli til å søke KI-råd om reiser, underholdning, matlaging/oppskrifter og ikke minst teknologi.

– Jeg tenker at en del av dette handler om at vi er i en veldig tidlig fase, og at teknologiutviklingen går kjempefort, sier Tornås.

Mennesker er nemlig generelt ganske skeptiske til endringer og nye måter å gjøre ting på.

KI med best svar om dating

I undersøkelsen ble deltakere også bedt om vurdere to råd til personer som føler at det er vanskelig å være seg selv når de er på stevnemøter.

Det ene rådet var skrevet av et menneske, mens det andre var en omformulering av det samme rådet, skrevet av en chatbot. Så lenge deltakerne ikke visste noe om hvor rådene kom fra, slo KI-varianten av rådet menneskevarianten på effektivitet, kvalitet og følelsen av å komme fra hjertet.

Når deltakere visste hvilke råd som var skrevet av KI, vant imidlertid rådet skrevet av et menneske.

– At man får forskningsresultater som kanskje kan virke litt selvmotsigende, det tror jeg også har veldig mye å gjøre med at vi er litt sånn i startgropen å bli kjent med KI, sier Tornås.

Kunstig medfølelse

Psykologen finner det fascinerende at vi, i kommunikasjon med en maskin, kan oppleve oss sett, hørt og forstått.

– For mange av oss så er det jo ennå ganske ukjent å skulle snakke med en maskin. Det er kanskje bare er et tidsspørsmål før mange av oss i en del sammenhenger syns det er fungerer godt nok å kommunisere med en algoritme eller snakke med et system, sier Tornås.

– Jeg syns for eksempel det er mye mindre komplisert når jeg møter KI-chatboten i banken i dag, enn jeg syns det var for ti år siden. Jeg har øvd meg på måten å stille spørsmål på og blitt vant til måten den svarer på.

– Når det gjelder helsespørsmål, så tror jeg det kommer, vi har bare ikke vent oss til det ennå. For KI blir aldri lei av å høre på deg. Den er tilgjengelig 24/7. Den gir deg alltid svar, og du får alltid svar som egentlig løfter deg litt opp, sier Tornås.

KI i helsevesenet

Helse- og omsorgsdepartementet ba i fjor Helsedirektoratet om se på muligheter for en offentlig KI-tjeneste som svarer på helserelaterte spørsmål fra innbyggerne.

– Jeg syns det er utrolig gøy å jobbe med og i en organisasjon hvor man ønsker å være helt i frontlinjen med veldig komplisert teknologi, sier Tornås.

Han understreker likevel at det er altfor mye med teknologien som foreløpig er altfor usikkert til at vi kan stole på den alene.

– Særlig hvis vi trekker KI inn på arenaer hvor det er spørsmål om liv og død, alvorlige helseutfordringer, men også generelt for områder som kommunikasjon om den enkeltes helsetilstand. Vi må være sikre nok på at algoritmene gir gode nok svar og kunne dokumentere dette, sier Tornås.

Slik situasjonen er i dag ville det vært nødvendig med et menneskelig overblikk i tillegg, og de er langt å kunne droppe det.

– Vi sparer jo ikke noe helsepersonell hvis vi bruker KI til å lage forslag til svar, og så må noen likevel godkjenne svaret etterpå. Så vi er på vei, men jeg tror fortsatt at vi er et stykke unna disse løsningene i praksis, sier han.