Nedgangen i forsyningene fører til at det hver dag er rundt 10 millioner fat for lite globalt, anslo franske myndigheter nylig. Til sammenligning slukte verdensøkonomien rundt 105 millioner fat per dag før krigen i Midtøsten brøt ut.
Den iranske blokaden av Hormuzstredet førte innledningsvis til at rundt 20 millioner fat ble holdt igjen, men Saudi-Arabia flyttet noe av eksporten til Rødehavet, mens enkelte tankskip gjenopptok frakten.
Så tok de Iran-støttede houthiene kontroll over Bab al-Mandab-stredet, noe som kniper igjen Saudi-Arabias eksport. Sjokket for verdensøkonomien har imidlertid blitt dempet av at flere land hadde oljereserver etter at produksjonen var større enn bruken i fjor. I tillegg har bruken falt med mer enn 1 million fat dagen, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). Særlig Kina har droppet oljen til fordel for andre energikilder.
IEA anslår at det organisasjonen omtaler som de globale oljelagrene, nå er minsket med rundt 507 millioner fat fra før krigen. Dette inkluderer ikke land som Kina, som ikke har åpne tall på egne reserver.
Rekordpriser
Samtidig setter dieselprisene nye rekorder både i Europa og i USA.
Mandag var snittprisen 6,52 dollar per gallon (3,8 liter), ifølge motorklubben AAA. Den var nede i 3,70 dollar for et års tid siden, ifølge samme forening.
I Frankrike var snittprisen på 2,41 euro per liter søndag, ny rekord, ifølge AFP.
Høy er den også i Norge. Før helga var den over 30 på mange stasjoner rundt om i landet, men den har roet seg ned noe mandag. Den politiske debatten om avgiftskuttet på drivstoff, som løp ut 1. september, raser videre.
Men dieselprisene presses ikke opp av knapphet på olje.
– Den nåværende energikrisen i verden er i stor grad en krise for petroleumsprodukter, raffinert av råolje, og ikke for selve oljen, skrev den nobelprisvinnende økonomen Paul Krugman i et nylig innlegg.
– Og den umiddelbare årsaken er en global mangel på raffinerikapasitet, la han til.
Sammenfallende presspunkter
Ukrainas støttespillere har forbudt import av russiske oljeprodukter, og Russland har også innført eksportforbud for drivstoff etter flere angrep mot landets raffinerier.
Dermed har også landene som fortsatt kjøpte fra Russland, måttet streve for å skaffe seg olje, noe som igjen har drevet prisen opp. Golfstatene er også storeksportører av raffinerte petroleumsprodukter, og iranerne har rettet angrep mot raffinerier i regionen.
Dermed vil dieselmarkedet være stramt i en stund, også om frakten gjennom Hormuzstredet skulle bli gjenopptatt umiddelbart.
– Dieselprisene har økt i alle regioner fordi forstyrrelsen er global, men Europa er særlig utsatt, sier visepresident Janiv Shah i Rystad Energy, og peker på at kontinentet er nettoimportør av drivstoff.
Hvilke muligheter finnes?
Det er få løsninger som er mulige på kort sikt, ifølge Shah.
– Teknisk sett er det på papiret noe ubrukt kapasitet, men det er veldig lite som kan aktiveres raskt og bli forsynt med riktig råolje, sier han.
Den raske måten å få ned prisene på er å gjenoppta frakten gjennom Hormuzstredet, fordi dette vil gjøre at de asiatiske raffineriene kan bli forsynt, ifølge Shah.
Toril Bosoni, som leder IEAs avdeling for oljeindustri og -marked, advarte i forrige uke om store konsekvenser om ikke forsyningslinjene blir gjenopprettet i Persiabukta.
Om de «forblir begrenset i månedene framover, og de kommersielle bufferlagrene fortsetter å tømmes raskt, kan økte priser og ytterligere nedgang i etterspørselen bli påkrevd for å lukke gapet mellom tilbud og etterspørsel», ifølge Bosoni.
Økte priser vil bidra til å få ned dieselforbruket, men påvirkningen vil være begrenset, ifølge Shah.
– Dieseletterspørselen er relativt stabil på kort sikt, fordi veitransporten, landbruket, byggebransjen og industrien har få umiddelbare alternativer, sier han til AFP.
