Faren er stor for at flere andre land kommer til å bli involvert i krigen, ifølge Kjetil Tronvoll, professor i freds- og konfliktstudier ved Oslo Nye Høyskole. – Dette kan bli Afrikas andre verdenskrig, sier han til NTB.
Afrikas første verdenskrig er en referanse til krigen i Kongo fra 1998 til 2003. Den involverte åtte afrikanske land, og omtrent like mange kan komme til å bli involvert i krigen i Etiopia.
– Det er snakk om et belte som går fra Tsjad i vest til Somalia i sørøst, sier Tronvoll.
Han peker på at også land som Saudi-Arabia og Tyrkia har interesse i å påvirke utviklingen i regionen. Det samme gjelder Egypt, som i lang tid har ligget i konflikt med Etiopia som følge av et stort etiopisk damprosjekt i Blå-Nilen.
Men først og fremst er det Eritrea som risikerer å bli dratt inn i krigen, et land som ifølge Tronvoll allerede har spilt en sentral rolle i opptrappingen.
Panikk i Tigray
De nye kampene har ført til stor frykt i Tigray-regionen nord i Etiopia, der Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) har erklært en «defensiv overlevelseskrig» mot regjeringen sammen med opprørsgrupper i flere andre regioner.
Mange forsøker å flykte fra Tigray, samtidig som flere veier er blitt stengt, og nettet ikke lenger virker.
Tronvoll sier at mange i Tigray for lengst har begynt å hamstre mat, vann og kontanter slik at de kan forskanse seg i hjemmene sine.
En butikkarbeider i Mekele, hovedstaden i Tigray, sier til AFP at folk har fått panikk.
– Det er dyp frykt for at tilgangen til banker, telenettverk, strøm og dagligvarer blir kuttet igjen, ifølge Samuel Gebreslassie.
I naboregionen Afar forteller hjelpearbeideren Valerie Browning at mange har flyktet fra Tigray til Afar.
– Regjeringen har tatt biler fra oss, blant annet ambulanser, for å bruke dem i krigen, sier hun til AP.
Kamp om turistby
Kampene foregår i tre av Etiopias delstater – Tigray, Afar og Amhara.
Torsdag ble det meldt om kamper i Nord-Wollo i Amhara, blant annet ved byen Lalibela. Den står på FNs verdensarvliste som følge av sine historiske steinkirker og er et populært turistmål.
I Afar blir det meldt om kamper ved byen Abala, som ligger i fjellene på grensen til Tigray. Her skal regjeringsstyrkene ha brukt droner for å hindre opprørerne i å gå inn i byen.
– Krig er det normale
Under den forrige krigen mellom TPLF og regjeringshæren (2020-2022) ble anslagsvis 600.000 mennesker drept. Nesten all nødhjelp til Tigray ble blokkert slik at millioner ble rammet av matmangel og sult.
– Dessverre er dette en befolkning som er veldig vant til krig og lidelse. Jeg har i min tid som forsker erfart fire store kriger i Etiopia, i tillegg til dusinvis av småkonflikter. Det er et land og et folk der krig er en normaltilstand, sier Tronvoll.
Nå risikerer befolkningen nye lidelser, også som følge av tørke som på nyåret kan føre til en storstilt sultkatastrofe i Tigray.
Eritrea har skiftet side
Det som er nytt siden forrige krig, er at Eritrea har skiftet side. I stedet for å støtte regjeringen, støtter de nå Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF).
Også alliansen mellom TPLF og seks andre etiopiske opprørsgrupper er ny. Her inngår blant annet Fano-militsen i delstaten Amhara, som tidligere også støttet regjeringen.
At opprørsalliansen eksplisitt ønsker å styrte regjeringen i Addis Abeba, er også nytt, ifølge Tronvoll.
Han kaller opprørsalliansen for Eritreas «baby». Landet er redd for at Etiopia vil invadere landet for å sikre seg tilgang til Rødehavet.
– Eritrea føler seg veldig truet og ønsker å destabilisere Etiopia for ikke selv å bli tatt. De må sørge for at krigen utspiller seg i Etiopia, sier han.
– Vil bombe mål i Eritrea
Tronvoll mener det bare er et tidsspørsmål før regjeringen i Addis Abeba begynner å bombe strategiske mål i Eritrea for å hindre forsyninger til TPLF i Nord-Etiopia.
Eritrea selv har gjentatte ganger avvist anklagene om at de gir støtte til TPLF.
Hvorvidt opprørsalliansen vil greie å styrte regjeringen, tør han ikke å spå. Men han frykter at krigen blir langvarig.
– Det er en lang vei til Addis, og forrige gang tok det 17 år, sier han med henvisning til krigen mot landets brutale militærregime, som varte fra 1974 til 1991.
Moralen i hæren avgjørende
TPLF dominerte regjeringen i Etiopia fram til Abiy Ahmed ble statsminister i 2018. Året etter fikk han fredsprisen for en fredsavtale med Eritrea.
Hvorvidt TPLF vil greie å gjenvinne makten, er ifølge Tronvoll avhengig av blant annet moralen i regjeringshæren og om mange soldater eventuelt hopper av.
Regjeringen dominerer også i luften, og produserer egne droner i to fabrikker. Det betyr at opprørsalliansen vil være sårbare i det åpne landskapet utenfor Addis Abeba, påpeker Tronvoll.
– Europa bryr seg ikke
Tronvoll mener at europeiske land bryr seg svært lite om krigen i Etiopia, slik de heller ikke har brydd seg om krigen i Sudan.
Nå kan krigsherjede Sudan bli innblandet i en ny krig ettersom partene i Etiopia er alliert med hver sin part i Sudan: TPLF med Sudans regjeringshær og Etiopias regjering med den sudanske RSF-militsen og støttespilleren De forente arabiske emirater.
Men for Europa vil trolig konsekvensene bli små, med ett unntak: Hvis krigen sprer seg slik at den påvirker skipstrafikken i Rødehavet og gjennom Suezkanalen.
Da kan det bli enda vanskeligere å få eksportert olje og andre varer fra Midtøsten i en tid da skipstrafikken i området allerede er hardt rammet av Iran-krigen og krigen i Jemen.




