Arkeologene Terje Enerstvedt og Birgit Fylling fra Kulturhistorisk museum (Foto: Camilla Cecilie Wenn, Utgravningsleder)
RingeriksAvisa tok kontakt med Kulturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo. Vi ville gjerne vite hva som hadde blitt resultatet av utgravningene. Vi fikk der en mengde informasjon fra rådgiver Grethe Bjørkan Bukkemoen ved arkeologisk seksjon.
Særdeles rikt kulturlandskap
Lokaliteten som ble undersøkt ligger innenfor et særdeles rikt kulturlandskap og har en strategisk plassering inntil et ferdselsknutepunkt som binder sammen kysten og innlandet. I lokalitetens nærområde er det kjent flere rike gravfunn, spesielt fra merovingertid (ca. 570-800 e.Kr.), og rett nord for utgravningsfeltet ligger gravfeltet på Stavhella som er et av de største gravfeltene på Ringerike fra eldre jernalder (500 f.Kr. -500 e.Kr). Det har i tillegg fremkommet en del løsfunn av økser fra sein steinalder og bronsealder som viser at området også har vært sentralt i enda eldre tider.
Nesten 3000 år gamle spor
Buskerud fylkeskommune hadde i forkant registrert området som ble berørt av planen og påvist en del spor av ulike aktiviteter fra jernalder. Ved den arkeologiske undersøkelsen åpnet vi større sammenhengende utgravningsfelt med utgangspunkt i fylkeskommunens funn og påviste et felt med et stort antall kokegroper i tillegg til spor av bosetning fra både eldre bronsealder (ca. 1800-1100 f.Kr.) og jernalder (500 f.Kr-1000 e.Kr).
64 kokegroper
Den største lokaliteten vi undersøkte ga funn av hele 64 kokegroper. Slike groper ble blant annet brukt i forbindelse med tilberedning av mat og er vanligvis fra den eldre delen av jernalderen, ca. 500 f.Kr. - 500 e.Kr. Kokegroper finner vi både på boplasser, i nærheten av gravfelt og på slike større, samlede felt som ved Hønenkrysset. Ved Hønenkrysset har kokegropene ikke bare blitt datert til eldre jernalder, men også den yngre delen av jernalderen, nærmere bestemt perioden som heter merovingertid, og dette er relativt sjelden.
Hønenkrysset - et viktig senter
Som nevnt foreligger det rike gravfunn fra Norderhov-området i denne perioden, en periode som for øvrig er preget av store sosiale endringer og hvor det ser ut til at makt konsentreres på færre hender enn tidligere. Feltet ved Hønenkrysset kan man tenke seg er anvendt i forbindelse med større sammenkomster, kanskje med både politiske og religiøse undertoner, muligens har man også blotet, dvs. arrangert offermåltider her.
Hestekjøtt som festmåltid
Ubrente bein av hest funnet i en kokegrop (Foto: Camilla Cecilie Wenn, Utgravningsleder)
På tross av at kokegroper er et av de vanligste kulturminnene vi finner ved arkeologiske undersøkelser så har vi fortsatt begrenset kunnskaper om bruken av dem. Det er for eksempel svært sjelden vi finner spor av hva som er spist, hvilke redskaper de har anvendt i mattilberedningen og hvor de har fortært maten. På Hønenkrysset kom vi et steg videre i å forstå kokegropene. I en av gropene ble det nemlig gjort funn av et hestekranie i tillegg til frambein og bakbein fra hesten. Hesten er datert til mellom 450 og 650 e.Kr. Når vi undersøker kokegroper så finner vi ofte spor av hestetenner eller tenner fra storfe. De gir oss kun indikasjoner på at hodet til disse dyrene, og spesielt hestens hode, har vært av stor betydning. Funnet fra Hønenkrysset bekrefter at hestens hode antakelig ble lagt i toppen av gropen etter at måltidet var ferdig tilberedt og at hestekjøtt stod sentralt ved slike sammenkomster.
Mange lag
Delvis overlappende med alle kokegropene ble det også funnet mange stolpehull og groper, og store deler av området var dekket av fossile dyrkningslag, dvs. spor av dyrkning fra eldre tider. På den ene siden er dette spennende, siden vi ser at området har hatt mange funksjoner. På den annen side gjør de omfattende funnene at det er utfordrende å skille ut hva som har skjedd når. Alle stolpehullene tyder for eksempel på at det har stått minst ett, kanskje to hus på stedet, men det er utfordrende å identifisere selve huset, ettersom yngre spor av aktiviteter overlapper og forstyrrer bildet.
Den arkeologiske undersøkelsen har følgelig gitt et komplekst bilde av aktiviteter innenfor et relativt lite område av. Dateringene viser at bruken av området spenner over ca. 2000 år.
Oversikt over det største feltet (Foto: NITAR, Frank Tverran)