Det kommer fram i en omfattende oversikt Arbeids- og sosialdepartementet har sendt til Stortingets kontrollkomité i forbindelse med granskingen av Nav-skandalen.
Av materialet kommer det også fram at sju personer ble dømt eller sendt til soning etter at den store alarmen gikk hos arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) 30. august i år, skriver Bergens Tidende.
Oversikten viser at nesten alle de 111 sakene dreier seg om folk som har tatt med seg arbeidsavklaringspenger (AAP) på midlertidige opphold i andre EØS-land. Kun tre av sakene dreier seg om sykepenger, og ingen av dem dreier seg om pleiepenger. Det er disse tre ytelsene Nav har opplyst at de har praktisert regelverket feil for.
I snitt er personene blitt anmeldt for å ha svindlet til seg 324.438 kroner hver. I én av sakene er det anmeldte beløpet på over 1 million kroner, mens 21 av sakene gjelder summer på over 500.000 kroner.
Fra før av er det kjent at de anmeldte sakene har endt opp med opptil 85 feilaktige domfellelser for trygdesvindel.
Forskjellig lengde
Oversikten inneholder også datoene for når Nav mente at brukerne mottok trygdeytelser uten å ha krav på det, altså periodene de har oppholdt seg i utlandet. Stort sett dreier det seg på perioder på over ett år. I noen få av sakene mangler Nav informasjon om dette, men i sakene der opplysningene er oppgitt, er det i snitt snakk om en tidsperiode på 750 dager.
– I de fleste sakene vil det være flere opphold innenfor den angitte tidsperiode, både kortvarige og langvarige, opplyser departementet.
I tillegg til de anmeldte sakene har Nav opplyst at rundt 2.400 personer har fått krav om å tilbakebetale penger, men uten at de er blitt anmeldt. Disse sakene er ikke med i oversikten departementet har sendt til Stortinget.
Tidligere har Nav opplyst at det til sammen ble anmeldt 116 feilaktige saker i perioden Nav legger til grunn at regelverket er blitt feiltolket, altså fra 1. juni 2012 til 2019. Men fem saker fra 2019 er ikke med i tallgrunnlaget som er sendt til Stortinget.
Dømt og fengslet i høst
De sju tilfellene der personer enten ble dømt til fengsel eller påbegynte eller fortsatte soning av fengselsstraff etter at alarmen gikk, er listet opp i Bergens Tidende. Saksordfører for NAV-undersøkelsen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Eva Kristin Hansen (Ap) er rystet.
– Det er hårreisende at disse sakene ikke umiddelbart ble stoppet og at departementet heller ikke forsikret seg om at de ble stoppet, sier hun.
SVs medlem i komiteen, Freddy André Øvstegård, har møtt en av dem som var fengslet og fikk høre om skammen.
– At hele sju personer ble utsatt for dette etter at alarmen gikk, og det på grunn av sendrektighet, er nesten ikke til å leve med, sier Øvstegård.
Ti saker før 2012
Det er blitt stilt spørsmål ved om den feilaktige praktiseringen av EØS-regelverket fra norsk side også kan strekke seg lenger tilbake enn 2012.
I et annet brev til Stortinget opplyser departementet at «Nav Kontroll har registrert rundt 10 anmeldelser om midlertidige utenlandsopphold i andre EØS-land i sin helhet forut for 1. juni 2012».
– I tillegg omfatter flere av sakene som er anmeldt etter 1. juni 2012 om midlertidig opphold i andre EØS-land, dels om opphold forut for 1. juni og dels om opphold etter 1. juni 2012, heter det.
Mangedoblet på få år
I perioden 2012–2014 skjedde det en kraftig økning av antall anmeldelser av denne typen saker, ifølge tall Nav tidligere har gått ut med:
- 2012 (etter 1. juni): 1 anmeldt sak
- 2013: 6 anmeldte saker
- 2014: 19 anmeldte saker
- 2015: 29 anmeldte saker
- 2016: 22 anmeldte saker
- 2017: 13 anmeldte saker
- 2018: 26 anmeldte saker
Nav understreker at opprydningen etter skandalen fortsatt er i gang, og at man må ta høyde for at tallene kan endre seg.