– Da kan jeg meddele at vi har kommet til en løsning i årets frontfag, sa riksmekler Mats Wilhelm Ruland da partene endelig møtte pressen klokken 22.45 fredag kveld.

28.000 industriarbeidere sto i fare for å bli tatt ut i streik, men etter å ha forhandlet nesten 23 timer på overtid ble partene i frontfaget enige fredag.

Norsk Industri har akseptert forslaget fra Riksmekleren, mens Fellesforbundet har anbefalt forslaget, som skal sendes til uravstemning, for sine medlemmer. Fristen er 24. september.

Reallønnsvekst

Partene har kommet fram til en økonomisk ramme på årets oppgjør som gir en lønnsvekst på 1,7 prosent. Med en anslått prisvekst på 1,4 prosent gir det en reallønnsvekst på 0,3 prosent.

Blant de andre gjennomslagene for arbeidstakersiden er et generelt tillegg på 50 øre timen, minstelønnssatsene økes, og at det skal forhandles lokalt der det er rom for det.

Jørn Eggum i Fellesforbundet sier forhandlingene har vært krevende, og løsningen er balansert.

– Dette er et oppgjør som Fellesforbundet sender ut til sine medlemmer med en anbefaling om å stemme ja ved uravstemningen, sier Eggum.

Norsk Industri: Elementer vil bli diskutert

Partene som har forhandlet nå, utgjør det såkalte frontfaget. Det de kommer fram til, er vanligvis retningsgivende for lønnsoppgjøret i øvrige sektorer.

Også Stein Lier-Hansen i Norsk Industri omtaler forhandlingene som krevende etter den rekordlange forhandlingen på overtid.

– Vi har kommet i mål på en noenlunde bra måte, men det er helt åpenbart elementer i oppgjøret som helt sikkert vil bli omdiskutert, sier Lier-Hansen.

For Norsk Industri har det vært viktig å få fram at det er store ulikheter i næringslivet.

– Svært mange sliter med lav likviditet. Derfor var det viktig å få et veldig lavt generelt tarifftillegg. Det ble på 50 øre, sier Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.

Minstelønnsøkning

Arbeidstakerorganisasjonen Parat er fornøyde med å ha fått et generelt tillegg for alle og at minstelønnssatsene økes med mellom 7,50 kroner og 8,50 kroner. Det er også enighet om mer forutsigbare arbeidstidsordninger for ansatte i offshoreindustrien.

– Vi har unngått streik og fått innrømmelser fra arbeidsgiversiden. Koronasituasjonen tatt i betraktning er vi fornøyd med resultatet av oppgjøret, der vi bidrar til å sikre norske arbeidstakere en stabil kjøpekraft, sier Aune.

Resultatet gir økt trygghet for både inntekt og arbeid, skriver LO i en pressemelding.

– Jeg vil gratulere Fellesforbundet med et godt resultat, som både styrker medlemmenes kjøpekraft og gir økt trygghet for arbeidsplasser og sysselsetting, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen i en kommentar til enigheten i oppgjøret.

Trolig ny rekord

Da enigheten ble klar, uttrykte partene at de var fornøyde med å ha klart å komme til enighet under de særdeles spesielle omstendighetene.

Reisen har vært lang for årets hovedoppgjør. Det ble først utsatt i mars som følge av koronakrisen og startet opp igjen i begynnelsen av august.

Fristen for enighet var ved midnatt natt til fredag, men partene var ennå ikke blitt enige. Først nesten 23 timer på overtid ble de enige. Det er trolig ny overtidsrekord.

I 2014 ble partene enige først 18 timer på overtid, skriver FriFagbevegelse. Sist det var frontfagsoppgjør, i 2016, gikk det 13 timer på overtid.

Fakta om frontfagsoppgjøret

• Den økonomiske rammen for avtalen er en lønnsvekst på 1,7 prosent. Med en anslått prisvekst på 1,4 prosent, gir det en reallønnsvekst på 0,3 prosent.
• Med virkning fra 1. april gis det et generelt tillegg til alle på 0,50 kroner per time
• Minstelønnssatsene heves med mellom 7,50 kroner og 8,50 kroner
• De lavtlønte i Teko-industrien, som lager klær og sko, gis et historisk løft med et ekstra tillegg på kr 1,50 per time med virkning fra 1. april og et kraftig løft i ansiennitetsstigen
• Overenskomstens satser (skifttillegg etc.) heves med 6,3 prosent.

Kilder: Fellesforbundet, Riksmekleren, VG