Innkjøpet av skulpturen er muliggjort takket være en sjenerøs gave fra Kistefos AS. Skulpturen blir det 47. verket i den permanente samlingen til Kistefos Museum.
- Vi er veldig stolte av å kunne avduke et nytt verk i skulpturparken i et år som dette, og vil rette en stor takk til Christen Sveaas som våger å satse videre på Kistefos tross situasjonen vi er i med COVID-19. Selve «avdukingen» ble digitalt i år, men verket er nå innlemmet som en permanent del av samlingen på Kistefos, sier direktør Birgitte Espeland.
Allerede på 1960-tallet var Lawrence Weiner hyllet for sin banebrytende rolle i utviklingen av konseptkunsten, og betraktes i dag som en av verdens viktigste nålevende kunstnere. Weiner besøkte parken vinteren 2016 og har utarbeidet fire nye tekster spesielt for Kistefos. Tekstene er montert på fasadene til to av kraftverkene på Kistefos, og går i direkte dialog med stedets rike industrihistorie. Det er sjeldent at Weiner arbeider så stedsspesifikt som i dette tilfellet, ettersom han i løpet av sin 60 år lange karriere har utviklet et stort antall tekster som kan tilpasses ulike situasjoner og steder.
- Kistefos Museum er bygget på området hvor Christen Sveaas' bestefar i sin tid drev tresliperi, og i Weiners verk ser vi tydelig hvordan han har latt seg inspirere av stedets historie, sier Espeland.
Om kunstneren:
Lawrence Weiner (født i 1942) har base i New York og har vært ledende innen konseptkunst siden 1960-tallet. I dag betraktes han som en av verdens viktigste nålevende kunstnere. Weiners verker har dukket opp i permanente samlinger, er blitt kjøpt inn av det offentlige og vært utstilt i store museer og private samlinger i hele verden.
Hans oppfatning, at idéen til et kunstverk og dets presentasjon gjennom språk er nok for å skape et kunstverk, har åpnet for en banebrytende tilnærming til kunst og hvordan denne skal vises. Hans tidligere verk har gjerne vært mer kunstspesifikke og utgjort en del av en konseptuell dialog. Hans nyere verk er ofte mer lyriske og lekne, og åpner opp og utvider Weiners «declaration of intent» av 1968:
1 AN ARTIST MAY CONSTRUCT A WORK
2 A WORK MAY BE FABRICATED
3 A WORK NEED NOT BE BUILT
A REASONABLE ASSUMPTION IS THAT EACH BEING EQUAL AND
CONSISTENT WITH THE INTENT OF THE ARTIST THE DECISION AS
TO CONDITION RESTS WITH THE NEEDS OF THE RECEIVER UPON
THE OCCASION OF RECEIVERSHIP
Det offentlige rom har spilt en viktig rolle gjennom hele Weiners karriere. Hans skulpturelt utformede tekster er blitt montert på fasadene til offentlige bygg i hele verden og oversatt til utallige språk. Som Weiner selv sier: «Verket må ha en formell situasjon for å kunne vises – vegger er bygd for at ting skal monteres på dem.» For ham er det viktig at kunstverket og konteksten som omgir det er uløselig knyttet sammen. Når idéen til et kunstverk er skapt – uansett om det er satt ut i livet eller ikke – er det helt sentralt at kunstverket har et sted, det være seg en museumsvegg, en plakatvegg, en fyrstikkeske eller ytterveggene til et bygg. Kunstverket kan være permanent eller midlertidig, men det forutsetter en formell situasjon som tar for seg «menneskers forhold til objekter, og objekters forhold til mennesker».
Den viktigste forutsetningen for at et kunstverk eksisterer er ifølge Weiner ikke at det eksisterer fysisk, men at noen erfarer det: det kan være betrakteren, mottakeren. Han mener at hver enkel betrakter kan fortolke verket fritt ut fra egne og personlige ønsker og behov. På denne måten forfekter han en kunstforståelse som vektlegger universell kunstnerisk tilgjengelighet.
Weiner er radikal i sin omdefinering av forholdet mellom kunstner og betrakter, samtidig som han søker en evigvarende bevegelse i verkene. Når hans verk plasseres, er dette aldri på et avgrenset sted. Tvert imot omdefineres hans kunstverk gang på gang for hvert møte og med hver nye betrakter.
Kunstverket settes opp permanent og vil vises gjennom 2020 og de påfølgende sesongene.