Journalist og småbarnsmor Maren Wilberg Rostad fikk denne uken huden full i sosiale medier da hun i et kommentarfelt spurte om sønnen hennes fikk kle seg ut som Aladdin til halloween, skriver VG.

Kritikken bunnet i såkalt kulturell appropriasjon, et uttrykk som stadig blir mer aktuelt i kostyme-sammenheng. Det innebærer at én kultur låner elementer fra en annen, og uttrykket brukes gjerne i negativ sammenheng når en høytstående kultur låner noe fra en kultur som har lavere status, for eksempel når hvite personer kler seg ut som indianere.

I utgangspunktet er det helt greit at barn kler seg ut som sine Disney-helter, mener sosialantropolog og professor Anne Waldrop i utviklingsstudier ved Oslo Met.

– Men foreldrene som kjøper kostymene, bør stille seg selv spørsmålet: Gjør vi narr av noen som er i en underordnet posisjon i forhold til meg her? Det dreier seg om kontekst og maktforhold. Å kle seg ut som oljesjeik er helt greit fordi de har mye makt og penger, sier hun.

Waldrop sier det ikke finnes noe fasitsvar på når det er greit å ta på seg klær som tilhører en annen kultur.

– Men jeg synes det er er helt greit å pynte seg. Siden jeg har bodd mye i India, har jeg flere sarier (tradisjonell indisk klesdrakt, red.anm.). Jeg kan godt ta på meg en sari i et bryllup. Men det ville vært helt feil å male meg brun i ansiktet og ta på sari for å gå på karneval, sier professoren.

– Spiderman, Superman, skjeletter, spøkelser og hekser er helt innafor, forsikrer hun.