Før hver jaktsesong analyserer Statskog utviklingen i fangst og bestand av rype og skogsfugl. Hvert enkelt område blir analysert for å avgjøre hvor mye det kan jaktes innenfor rammen av bærekraftig forvaltning.

Tallene fra områdene i Trøndelag og sørover er dårlige nyheter for titusener av norske rypejegere.

– Med et par små unntak, er det i år kun fra Nordland og nordover som etter våre analyser har et høstbart rypeoverskudd, sier fagsjef Jo Inge Breisjøberget i Statskog.

Presses av smårovvilt

Rypa legger mange egg. Noen ganger vokser mange opp, andre ganger dør de fleste kyllingene. Dette gir store svingninger i bestanden, ifølge Statskog

Hvor mange kyllinger som faktisk vokser opp, avgjøres i veldig stor grad av predasjon fra rev og annet smårovvilt. I år har det vært lite mus og lemen i Sør-Norge, noe som har økt presset på rypekyllingene.

– De årene rypa presses hardt av smårovvilt, må vi begrense uttaket som skjer i jakta. Det finnes en lang rekke tilleggsforklaringer, men predasjon forklarer desidert mest, sier Breisjøberget.

Svakt i 2019

Sist gang det var tilsvarende svak rypeutvikling var i 2019. Året etter var det et sterkt oppsving, før rypetallene har vært mer stabile de to siste årene.

– At det igjen skulle komme en nedgang, er som forventet. Det er et resultat av naturlige sykluser i naturen, og sånn sett ikke alarmerende så lenge vi holder igjen på jakttrykket i svake år, sier Breisjøberget.

Områdene fra Nordland og nordover ser ut til å være på et litt annet stadium av svingningene. Her er det langt bedre tellinger enn lenger sør.

– I mange år har det for eksempel vært svært dårlige rypetall på Senja og i Indre Troms, noe som ofte har ført til stengning. I år ser vi en meget positiv styrking i bestanden, og vi kan tillate jakt innenfor en bærekraftig ramme, sier Breisjøberget.