Vi starter med romanene som har fått de høyeste terningkast og de mest rosende omtalene. Her finner vi Maren Uthaug-romanen «Der det finst fuglar», som tar oss med til svunne tider langs Trøndelagskysten. Et levende persongalleri har virkelig fenget anmelderne.
Beate Grimsruds «Jeg foreslår at vi våkner» er så fersk at blekket knapt har tørket, og opplever allerede sjeldne anmelder-ovasjoner, der den beskrives som et hovedverk i hennes forfatterskap.
En romangodbit verdt å få med seg er også Linda Boström Knausgårds «Oktoberbarn», samt Vivian Gornciks «Den odde kvinnen og byen».
Også Lucia Berlins «Kveld i Paradis», og Anna Burns’ «Melkemannen», er romaner med høy litterær kvalitet, det samme er Miria Unges «Jeg går og lever» samt Ali Smiths «Vår» – den tredje i årstidskvartetten hennes.
Leif Engers nye bok, «Når sola vender tilbake, vil vi vite», gir rolig puls der den tar oss med til det amerikanske småbysamfunnet. I sentrum er Virgil som driver en gammel kino – med elendige besøkstall.
Mørk underholdning
Våren er tiden for oversatte perler av alle slag, og en av disse er «Hviskeleken» av Chandler Baker – en underholdende og spennende bok om en sjåvinistisk sjef og kvinnenettverket som forsøker å felle ham.
Svært underholdende er også «Oppdrag abort», av Jenni Hendriks og Ted Caplan, en fartsfylt roadtrip som HBO planlegger å filmatisere.
«Min mørke Vanessa» av Kate Elizabeth Russell er en av årets virkelige metoo-snakkiser, og forlaget beskriver den som «en forvridd Lolita-fortelling».
Norske Martine Johansens roman «Vi har ikke fire nye år» er både en fascinerende fremtidsfabel og en urovekkende endetidsfortelling fra et katastroferammet USA. Velkjente innslag som tvungen isolasjon og fake news råder grunnen.
«Norske tilstander» av Lars Lenth gir vi også plass her. Dette er et samfunnsengasjert eventyr som tar oss med til Stadlandet, der en vindmøllepark og et asylmottak er blant omdreiningspunktene.
Debutanter og lyrikk
Av norske debutromaner som har fått anmelderne til å vende tommelen opp, kan vi nevne Malin C.M. Rønnings «Skabelon». VG skrev at dette er en annerledes leseropplevelse fra en spennende ny, norsk forfatter.
Henrik Øxnevad har fått mange godord for debuten sin, «En sånn rød amerikansk scooter» hvor vi blir kjent med en ung stavangermann som har to kjærester, skulker unna pliktene og ruser seg.
Et par lyrikk-tips gir vi også. Henning Bergsvågs «Dette er ikke et stille sted» er en vakker samling der diktene utgjør én fortelling.
Vi liker også «Kjære Grønland» – et langdikt og en slags ønsket samtale mellom et menneske og verdens største øy, skrevet av Ida Frisch.
Den danske poeten Yahya Hassan er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2020 og samtidig aktuell med oppfølgeren til den selvbiografiske debuten fra 2013. «Yahya Hassan 2» er enda mer personlig enn førsteboken.
Feelgoodvår
Det blir ikke vår uten en god dose feelgood-litteratur, og den britiske romandronningen Lucinda Riley leder an med «Solsøsteren», sjette bok ut i serien «De sju søstre».
Amerikanske Sarah Jio finner vi også på bestselgerlistene nå med sin tiende bok på norsk, «Kjærlighetens ansikt», som på alle måter innfrir kravene til en skikkelig feelgoodbok
Norgesvennen Santa Montefiore er aktuell med ny bok. «Nå og tilbake» kommer i salg 29. april og er en historie om minner, lengsel og kjærlighet.
Svenske Caroline Säfstrands roman «Villa Havbris» tar deg med til Skåne og introduserer deg for et familiemysterium på et kurbad.
«Snakk til henne» av Abbie Greaves karakteriserer vi også gjerne som feelgood, der den tar oss med inn i et taust ekteskap der vi forstår at det må komme et vendepunkt.
Krimgull
Fra feelgood tar vi turen til en småmunter krim, signert Håkan Nesser. Hans «Halvmorderen» ble en av påskens mest leste krimbøker.
Påsken og krimromanraset er kanskje over, men vi unner oss likevel å tipse om «Den tause pasienten» av Alex Michaelides, og «1974» av Niklas Natt och Dag. Den ene er åndeløst spennende – den andre tegner fram et fascinerende bilde av en forgangen tid.
Videre er det stort at John le Carré i sitt 88. år er å finne på den norske bestselgerlisten. Der ligger han med sin nye bok, «En fri agent».
Videre har mange oppdaget Nicola Rayners fascinerende thriller «Etter Ruth», som beskrives som en blanding av «Piken på toget» og «Den hemmelige historien».
Litt stas er det også at vi har fått vår egen Stephen King i form av vesterålingen T.H. Håvardsen og hans nifse «Galgedans».
Sterke bøker
I kategorien sterke bøker får Sara Omar innlede. Hun er klar med oppfølgeren til «Dødevaskeren», nemlig «Skyggedanseren», som får være første tips ut.
Også Toril Brekkes trilogi om ungjenta Agathe har sekvenser som beveger, men lysner det nå med tredjeboken, «Klangen av frihet»?
En dysfunksjonell familie i 1980-årenes grenseland mellom Sverige og Finland trer også fram, i romanen «Testamente». Kan man forandre sin families historie er et spørsmål som reiser seg når man leser Nina Wähäs roman, som er et familieepos av de sjeldne.
En «must read» er også «Djinn-patruljen på lilla linje» av forfatteren Deepa Anappara. Hun har skrevet en roman som bygger på virkelige hendelser, og resultatet er en både kvikk og mørk skildring der både mot og fantasi er viktige stikkord for overlevelse.