Raketter freste over himmelen i Gaza da Amal al-Taweel hastet av gårde til sykehuset i flyktningleiren Nuseirat. Etter en vanskelig fødsel kunne hun og mannen Mustafa endelig holde Ali, barnet de i tre år prøvde å få.

For Rola Saqer gikk vannet den samme morgenen mens hun lå i skjul for de israelske luftangrepene i byen Beit Lahia, som ligger like ved der Hamas-krigerne strømmet over grensa noen timer før.

Hun og mannen Mohammed Zaqout hadde prøvd i fem år å få barn, og ikke engang de voldsomme eksplosjonene rundt dem skulle skremme dem fra å komme seg til sykehuset den natten. Der ble jenta deres født og fikk navnet Masa, som betyr diamant på arabisk.

Verden snudd på hodet

Da de to familiene ble skrevet ut av sykehuset, var verden rundt dem forvandlet. Israel erklærte krig mot Hamas på barnas andre levedag, og jagerfly vært i luften over nabolagene der Ali og Masa skulle vokse opp mens foreldrenes første tid med barn preges av brutal krig.

Hjemmene deres er lagt i grus, og de har i dag ingen ordentlige steder å bo og begrenset tilgang på helsetjenester og spedbarnsutstyr. Barna er sultne, og alle planene foreldrene la for barna før krigen, er knust.

– Jeg tenke at de skulle få et annet liv, et vakkert liv, men krigen har endret alt. Vi lever bare så vidt, fra dag til dag, og vi aner ikke hva framtiden bringer. Vi lager ingen planer, sier Amal al-Taweel.

Framtidshåp i grus

Mens hun ømt vugger babyen, tenker Saqer tilbake på alle forhåpningene hun hadde før krigen.

– Dette er min eneste datter. Jeg la planer, og jeg kjøpte klær til henne. En uke før krigen kjøpte jeg et skap til henne, og jeg planla fødselsdagene hennes og alt. Men så kom krigen og ødela alt, sier hun.

De første dagene i Alis liv tilbrakte al-Taweel-familien på stadig flukt mellom sitt eget hjem og husene til slektninger mens de søkte trygghet. Bygg like ved ble truffet, først ved siden av søsterens hus, så huset ved siden av foreldrene.

Måtte evakuere

Mens de lå i skjul, ga Israel 20. oktober ordre om evakuering. De varslet umiddelbar bombing, og folk fikk ti minutter til å dra av gårde.

– Jeg måtte evakuere. Jeg fikk ikke ta med noe, ikke id-kort, ikke vitnemål fra universitetet, ikke klær til barnet – ingenting. Selv ikke melk, bleier og leker jeg hadde kjøpt til barnet, sier hun.

Familien fant midlertidig ly hos foreldrene til Amal sentralt i Gaza, der til sammen 15 familiemedlemmer samlet seg.

Ikke langt unna stuet Saqer, hennes mann og datteren seg sammen i huset til en slektning, der 80 medlemmer av den utvidede familien var trengt sammen på to soverom. Det ble så trangt at mennene satte opp et telt i hagen så kvinner og barn kunne ha soverommene.

Flukten til Rafah

Da israelske styrker rykket framover i det sentrale Gaza i desember, satte de to unge familiene kursen mot Rafah helt i sør, der mange hundre tusen fordrevne palestinere nå holder til under kummerlige forhold.

Som mange andre som har søkt tilflukt i overfylte Rafah, bodde al-Taweel-familien i et telt, der de holdt til i en måned.

Israel har lagt store hindringer i veien for leveranser av nødhjelp, av mat, vann, medisiner og annet utstyr til Gaza under krigen etter Hamas-angrepet 7. oktober, der 1200 mennesker ble drept og rundt 250 bortført.

Israels respons på terrorangrepet er gruoppvekkende. Over 33.000 palestinere er drept, rundt to tredeler av dem kvinner og barn, ifølge palestinske helsemyndigheter. Offensiven har ført til en humanitær krise, der over 80 prosent av befolkningen er fordrevet og 1 million mennesker er på randen av sult.

Underernært

Ali fikk diagnosen gastroenteritt før flukten til Rafah og sliter med kronisk oppkast og diaré. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er det typiske tegn på underernæringen som ett av seks barn i Gaza er rammet av. Ali er undervektig og veier bare 5 kilo.

– Jeg kan ikke engang spise nok selv til å kunne gi barnet mitt nok føde. Gutten taper mer vekt enn han legger på seg, sier Amal al-Taweel.

Mustafa al-Taweel jobbet i mange måneder på en kafé i Gaza by for å spare penger til å kjøpe babymat, leker og klær. Nå kan han ikke engang skaffe sønnen den enkleste maten i Rafah.

Mangel på alt

Som følge av krigen er det mangel på alle de mest grunnleggende behovene, og det er umulig å finne bleier og morsmelkerstatning til en overkommelig pris. Familien må basere seg på hermetikk fra FN.

– Hans far jobbet hver dag for å skaffe ham melk, bleier og alt det andre han trengte. Nå er til og med lekene borte. Vi har ikke råd til noe til ham, sier Amal.

Fordi de trengte hjelp, bestemte al-Taweel-familien seg for å reise tilbake til Amals foreldres hjem sentralt i Gaza i februar.

Telt av melsekker

Ikke langt fra der al-Taweel-familien bodde i telt i Rafah, fant Masa og hennes foreldre en plass i flyktningleiren Shaboura. Der bodde de i et telt de laget av fire melsekker de sydde sammen, forteller Saqer.

Når det regnet, samlet det seg sølevann rundt teltet, og hele området stinket av kloakk. De måtte stille seg i kø for alt som måtte gjøres, hvilket betydde at det kunne ta flere timer bare å gå på toalettet.

Masa ble syk. Huden fikk et gulskjær, og hun hadde nærmest konstant feber, med svetten perlende på sin lille panne. Saqer prøvde å gi henne bryst, men fordi hun selv var underernært, klarte hun ikke å produsere nok melk, og hun fikk sår på brystene.

Søkte hjelp på sykehus

– Selv når jeg holder ut smerten og prøver å gi datteren min bryst, drikker hun blod, ikke melk, sier Saqer.

Desperat solgte hun nødhjelpspakker familien fikk fra FN for å kjøpe morsmelkerstatning til Masa. Men til slutt bestemte hun seg for å reise tilbake til det sentrale Gaza i en eselkjerre for å få legehjelp til datteren, mens mannen ble igjen for å passe teltet.

Begge mødrene søkte seg til al-Aqsa-sykehuset da de kom til det sentrale Gaza. Saqer var heldig siden legene fant ut at Masa hadde et virus og kunne bli bra av medisin.

Kun livreddende kirurgi

Men Amal ble fortalt at Maza trengte operasjon for en brokk de ikke kunne behandle.

Som andre sykehus i Gaza utfører al-Aqsa kun livreddende kirurgi. Etter seks måneder med krig er Gazas helsetjenester rasert, og bare ti av 36 sykehus er delvis i drift.

Resten er stengt eller fungerer bare så vidt, enten fordi de er gått tom for både drivstoff og medisiner, er invadert av israelske soldater eller er rasert i kampene.

Mens de to familiene overveier hva framtiden bringer, kan de ikke lenger forestille seg at barna skal få oppleve noe i nærheten av det livet de har hatt. Saqer sier at selv om familien skulle kunne returnere til sitt hjem, kommer de ikke til å finne annet enn knuste bygningsrester der huset deres en gang sto.

– Det samme som jeg måtte tåle i Rafah, må jeg tåle nord i Gaza. Resten av livet blir i et telt. Det blir et hardt liv, sier hun.