Arbeiderpartiet fikk støtte kun fra Rødt da innstillingen kom forrige uke. Men mandag snudde de to budsjettpartnerne.
Senterpartiet fikk gjennomslag for at maksgrensen økes fra 4000 til 5000 kilowattime per måned.
I tillegg har skal strømstøtten for frivilligheten, jordbruk og gartneri forlenges til ut året 2029. Opprinnelig lød forslaget på at støtten skulle vare til årsskiftet i år.
– En forbedring
Norgespris vil gi folk mer forutsigbarhet når strømregningen kommer, mener Sps energipolitiske talsperson Gro-Anita Mykjåland.
– Det er to viktige gjennomslag for at folk skal slippe å lure på om ordningene gjelder for dem på slutten av måneden, sier hun.
Også SV stiller seg bak, bekrefter energipolitisk talsmann Lars Haltbrekken.
– SV vil gå mye lengre enn dette, vi trenger strukturelle endringer for å få orden på et strømmarked som er kaputt, men norgespris er et steg på veien mot en løsning som trygger folks økonomi, sier han.
Rødt er fortsatt med
Rødt bekrefter at de fortsatt støtter forslaget, også med justeringene som de andre partiene er enige om. Dette er ikke partiets førstevalg, understreker energipolitisk talsperson Sofie Marhaug.
– Norgespris er bare et steg på veien i kampen for kontroll over kraften, sier hun.
Stortinget behandler forslaget om norgespris mandag.
Også en del av budsjettforhandlingene
Innføring av norgespris avhenger av to løp. Det ene handler om selve forslaget, som gjelder innføring av en fastpris på strøm på 40 øre kilowattime (pluss moms, påslag og avgifter) fra 1. oktober.
Samtidig må kostnaden for i år på plass i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett. Der forhandler fortsatt Ap, Sp og SV. Det er tidligere anslått at det vil koste om lag 800 millioner kroner mer med norgespris enn kun å videreføre strømstøtteordningen.
– Skal komme med forslag for bedrifter
Tidligere har Senterpartiet vært opptatt av at også næringslivet må få støtte. De har også ønsket å knytte norgesprisordningen opp mot diskusjonen rundt energipolitikken og tilknytningen til Europa. I avtalen mellom Ap og Sp heter det at regjeringen skal komme tilbake til stortinget med konkrete forslag.
– Det skal utrede tiltak for hvordan små og mellomstore bedrifter kan innlemmes. Og de skal se på hvordan vi kan sikre lavere og mer stabile strømpriser i området NO2, som er veldig utsatt for prissmitte, sier Mykjåland. NO2 er strømprisområdet som dekker Sørlandet, deler av Vestlandet og deler av Grenland/Telemark.
MDG: En sløsende ordning blir enda verre
MDG har vært tydelig kritiske til norgespris fordi de mener det svekker folks motivasjon til å stramme inn på strømforbruket sitt. Nå økes makstaket, noe som gjør en sløsende ordning enda verre, mener nestleder Ingrid Liland.
– Det er trist å se at SV nå sikrer flertall for norgespris. Dette er en usosial ordning som i praksis gir mest støtte til dem som bruker mest strøm. Jeg tror mange SV-medlemmer og velgere lurer på hvordan dette kan forsvares som rettferdig politikk, sier hun.
Det er rundt 4 prosent av husholdningene som bruker mer enn 4000 kilowattimer i måneden i strøm.
– SV har dessverre denne stortingsperioden blitt en etterdilter til Ap og Sp, der de ikke klarer å stå opp for en ansvarlig politikk. Gjennomslagene blir for få og små, og alt blir i praksis forsøk på skadebegrensning av dårlig politikk, sier Liland.
Høyre: Fortsatt problemer med norgespris
Høyre har sin egen strømprismodell og er fortsatt kritisk innstilt til norgesprisen. Problemene med modellen er der fortsatt, sier partileder Erna Solberg til NTB.
Høyre er bekymret for at næringslivet står utenfor, og Solberg frykter at regjeringens forslag vil gjøre situasjonen enda verre ved å gi kun husholdningene støtte.
– Det gjelder særlig i områdene av landet som har mest eksport. Der kommer prisen til å gå opp, sier hun.
