Hva er sannheten bak Animas påstander om McDonald's og kyllingdyrevelferd
Det er en mer nyansert situasjon enn et enkelt ja eller nei. Påstanden om at McDonald's "ikke tar hensyn" til dyrevelferd er både delvis sann og delvis feil — avhengig av hvilke krav man mener er nok. Her er en oppsummering av begge sider:
Hva McDonald's faktisk gjør
McDonald's har en global dyrevelferdspolicy med konkrete tiltak:
- Åtte kyllingvelferdstilsagn (kunngjort i 2017), som ifølge selskapet ble oppnådd i 2024 i alle markeder det gjaldt. Disse inkluderer miljøberikelse (percher, strø, hakkemateriale), lyskrav, overgang til kontrollert atmosfærisk bedøvelse (CAS) ved slakt i USA/Canada, og tredjepartsrevisjoner av leverandører.
- Antibiotikapolitikk som forbyr rutinemessig bruk av antibiotika for vekstfremming eller sykdomsforebygging. Kritisk viktige antibiotika for mennesker (HPCIAs) er fjernet fra kyllingfôr i Australia, Brasil, Canada, Europa, Japan, Sør-Korea og USA.
- I Norge kommer kyllingen fra Nortura, med krav om lys og miljøberikelse i kyllinghus siden 2013, fôr fritt for narasin og antibiotika, og sertifisert soya uten palmeolje. Dyrevelferd kontrolleres gjennom gårdsbesøk, norske myndigheter og uavhengige tredjepartsrevisjoner.
- I Australia ble all kylling sertifisert av RSPCA i 2026.
- McDonald's brøt med en leverandør etter avsløring av dyremishandling i 2015.usatoday
Hva kritikerne mener mangler
Dyrevelferdsorganisasjoner anerkjenner McDonald's som bedre enn mange konkurrenter, men påpeker flere alvorlige mangler:
- Ingen forpliktelse til saktere voksende kyllingeraser. Rasene som brukes er såkalt "turbokylling" — genetisk utvalgt for ekstremt rask vekst, noe som kan føre til at bein bukker under, samt hjerte- og lungeproblemer. McDonald's har gjennomført prøveprosjekter med andre raser, men har ikke forpliktet seg til å bytte (World Animal Protection; ASPCA).aspca+1
- Utilstrekkelig plass. Norske minstekrav tillater opptil 36 kg kylling per kvadratmeter. Den internasjonale standarden European Chicken Commitment (ECC) setter grensen ved 30 kg og krever saktere voksende raser. McDonald's har ikke forpliktet seg til ECC (Anima via NTB).
- I Storbritannia har konkurrenter som KFC og Burger King forlatt det lignende Better Chicken Commitment til fordel for en bransjestyrt plan uten kravet om saktere voksende raser.bbc
Hva er da "sannheten"?
Påstanden om at McDonald's ikke tar hensyn til dyrevelferd er feil — de har omfattende retningslinjer, revisjoner og konkrete tiltak som faktisk har forbedret forholdene for mange kyllinger sammenlignet med bransjens minimumskrav.
Men påstanden er delvis sann i den forstand at McDonald's:
- Ikke har forpliktet seg til den internasjonale gullstandarden (ECC/BCC) for kyllingvelferd
- Fortsatt bruker rasen som vokser ekstremt raskt, med kjente helseproblemer
- Ikke gir kyllingene nok plass til å utøve naturlig atferd i fullt omfang
Anima, som fører Norges største dyrevelferdskampanje mot McDonald's, oppsummerer det slik: McDonald's har "retningslinjer med mange ord og svært lite handling" (Anima via NTB).
Kort oppsummert: McDonald's gjør mer enn ingenting og mer enn mange konkurrenter, men mindre enn hva uavhengige dyrevelferdseksperter og organisasjoner anser som tilstrekkelig for å sikre akseptabel kyllingvelferd.
Dette er de tre hovedleverandørene i Norge
Norsk Kylling er klart i front når det gjelder dyrevelferd. De er verdens første ECC-sertifiserte storskalaprodusent og den eneste i Norge som oppfyller alle kravene i European Chicken Commitment — en standard utarbeidet av ledende dyrevernorganisasjoner som Anima og Compassion in World Farming. REMA 1000 ble dermed verdens første dagligvarekjede som kun selger ECC-kylling (Norsk Kylling; REMA 1000). Norsk Kylling har også fått grønt lys i Dyrevernalliansens forbrukerguide — det høyeste nivået som finnes i norske dagligvarebutikker (Dyrevernalliansen via NTB).rema+1
Den Stolte Hane befinner seg i en overgangsfase. De har tradisjonelt brukt hurtigvoksende Ross 308, men har nå besluttet å fase ut denne rasen og gå over til saktevoksende Ranger Gold. De var de første til å innføre miljøberikelse ("Aktive gårder") i 2016/17, og har et strengt krav om maks 4 timers transport. De har imidlertid ikke forpliktet seg til ECC-standarden, og mangler dermed krav om 30 kg/m²-tetthet, garantert naturlig lys i alle fjøs og uavhengig tredjepartskontroll etter internasjonal standard (Den Stolte Hane; Den Stolte Hane).denstoltehane+1
Nortura har de strengeste kravene blant de som ikke har gått over til ECC. De har et omfattende dyrevelferdsprogram med etisk regnskap, KSL-revisjoner og veterinærovervåking. De holder fortsatt hovedsakelig på hurtigvoksende raser, men har besluttet å fase disse ut. Prior Kyllinggården-konseptet gir 15 % lavere tetthet enn loven krever, og 20 % av kyllingene holdt allerede på 30 kg/m² i 2023. Nortura selger også saktevoksende Livèche-kylling gjennom Oda. Men de har ikke forpliktet seg til ECC og har ikke krav om vinduer/naturlig lys i eksisterende kyllinghus (Nortura dyrevelferdsrapport 2023; Nortura).nortura+1
Et felles løft på vei
Det norske fjørfemarkedet er i en positiv utvikling. Bransjeavtalen inngått i 2026 forplikter aktørene til å fase ut hurtigvoksende kyllinger, og flere av ECC-kravene er allerede inkorporert i norsk lov — som krav om saktevoksende rase, miljøberikelse og naturlig lys i nye fjøs. Dette betyr at avstanden mellom de tre aktørene sannsynligvis vil minske i årene fremover.
