Den største påvirkningen vil skje i Nordre Tyrifjorden våtmarksystem, men også i Oslofeltets særegne kalk-relaterte naturtyper og ikke minst årtusen gamle landbruksarealer og kulturlandskap. De største naturverdiene er knyttet til den meandrerende Storelva og dens deltaområde med en rekke ulike naturtyper. Området er av nasjonal og internasjonal verdi. Deler av våtmarksområdene er vernet og har status som Ramsarområde etter den internasjonale våtmarkskonvensjonen, Ramsar konvensjonen. Utbyggingen vil utløse krav om økologisk kompensasjon med hjemmel i naturmangfoldloven, og Fylkesmannen i Buskerud har fått i oppdrag av Klima- og miljøverndepartementet å lede dette arbeidet på vegne av Jernbaneverket og Statens vegvesen. Både metoden og kravet om økologisk kompensasjon er forholdsvis nytt i Norge. Arbeidet blir dermed ansett som et pilotprosjekt som skal øke kunnskapsgrunnlaget om prosess og metodikk for framtidig arbeid på dette området. En tverrfaglig arbeidsgruppe med representanter fra miljø- og samferdselsmyndigheter jobber for å identifisere mulige kompensasjonsareal og -prosjekter.
Dette kan munne ut i at nytt våtmarksareal sikres gjennom vern eller restaurering og nyskaping av våtmark. Det vil også bli lagt spesielt vekt på en ryddig, åpen og løsningsorientert dialog med grunneiere og andre berørte parter når det gjelder ev nytt vern som følge av utbyggingsprosjektet. Arbeidet med økologisk kompensasjon er en følge av utbyggingsprosjektet og i første omgang utbyggers ansvar. Dermed er det også naturlig at fremdriften i dette arbeidet er koblet tett til tidsplanen for utbyggingsprosjektet frem mot byggestart. Det jobbes for at en ny verneplan kommer på høring samtidig med reguleringsplanen til Ringeriksbane og E16 høsten 2017. Fylkesmannen har ansatt en prosjektkoordinator i midlertidig stilling som leder arbeidet fra Fylkesmannens side.
Parti fra nordre Tyrifjorden (Foto: NITAR/Frank Tverran)